Aker QRILL Company tok nylig initiativ til et faglig seminar som satte søkelyset på en av de største utfordringene innen torskeoppdrett: tarmhelse. Arrangementet samlet over 50 deltakere fra næringen, som uttrykte et etterlengtet behov for slike faglige samlinger.
Gjennom en fullpakket dag fikk deltakerne innsikt i kunnskapen om tarmhelse hos oppdrettstorsk. Thor Jonassen fra Akvaplan-niva innledet med et historisk tilbakeblikk på utviklingen i torskeoppdrett, før Rune Eriksen fra Vesterålen Havbruk og Cod Cluster delte praktiske erfaringer om fôring og ernæring. Et særlig interessant perspektiv kom fra Halvard Hovland i Havland, som presenterte erfaringer med tarmhelse hos torsk i ulike oppdrettsmiljøer - både på land, i sjø og i RAS-anlegg.
Den faglige tyngden ble ytterligere forsterket av Trond Kortner fra NMBU Veterinærhøgskolen, som ga detaljerte beskrivelser av tarmlidelser. Mona Gjessing fra Veterinærinstituttet bidro med et overordnet perspektiv på sykdommer hos oppdrettstorsk, mens Kirsti Hjelde fra Nofima tok for seg skjelettdeformiteter og røntgendiagnostikk. Øystein Sæle fra Havforskningsinstituttet presenterte kunnskap om fôrsammensetning og den manglende kunnskapen rundt torskens ernæringsbehov, før Kathrine Bakkemo fra Skretting ga fôrprodusentenes perspektiv på utfordringene.
Siste del av programmet var en panelsamtale ledet av Thor Jonassen, hvor bransjeeksperter og publikum fikk diskutert tematikken som ble presentert tidligere på dagen.
Det var flere gode tilbakemeldinger fra deltakerne etter seminaret:
Kortner: Oppsummert er det én ting som er helt klart: vi trenger mer kunnskap om torskens biologi og hvordan biologien skal fungere i en oppdrettssituasjon. «En fisk er ikke en fisk. Og en torsk er ikke en laks,» påpekte Kortner, og understreket behovet for spesifikk forskning på torskens basalbehov vedrørende ernæring.
Trond Kortner kommenterte at seminaret tydelig viste at det er store kunnskapshull. «Vitenskapelig sett var seminaret relativt kjedelig. Forskningen som fremlegges er primært fra forrige periode torskeoppdrett og nærmer seg 20 år gammel,» sa han og understreket behovet for mer forskningsmidler til torsk. «Vi må enten forske på det for å forstå, eller så må vi slutte,» oppfordret han.
Joakim Jensen i Kime Akva kommenterte at seminaret ikke nødvendigvis revolusjonerer produksjonen, men at det bidro med noen nyttige kunnskapspoeng: «Håper det kommer konkrete forskningsprosjekter i kjølvannet, da spesielt med fokus på å avdekke hva som forårsaker tarmhelseproblematikk. Her kan KIME stille folk og fisk tilgjengelig.»
Øystein Sæle i Havforskningsinstituttet fremhevet seminaret som en glimrende arena for å dele kunnskap: «Torskeseminaret var en glimrende arena der forskere, oppdrettere og fôrindustri delte sin kunnskap og erfaring. Dette er viktig for meg som forsker for å kunne prioritere hva vi må lære mer om for å sikre at oppdrettstorsken har det bra.» Han påpekte at det er viktig at det offentlige er med på å tilrettelegge for andre arter enn laks for å øke mulighetene for økt sirkularitet i oppdrettsnæringen.
Kathrine Bakkemo fra Skretting ga et optimistisk perspektiv: «Det er spesielt positivt å se hvordan flere miljø nå kobler seg på med ønske om å bidra med løsninger. Jeg ser frem til å følge utviklingen videre og håper på flere slike faglige møteplasser i fremtiden!»
Et vedifullt møtested
Victoria Stenvold, Aker QRILL Company, ledet komiteen bak seminaret og ga sitt perspektiv:
“Dette var en viktig arena, hvor vi fikk samlet flere fagmiljøer og næringen for å diskutere dagens problematikk. Vi fant riktignok ikke løsningen på alle utfordringene, men det kom tydelig frem at det trengs mer forskning og ikke minst forskningsmidler for å kunne utvikle næringen videre.»
Aker QRILL Company fikk på slutten av dagen spørsmål fra deltakerne om hvorfor de valgte å ta initiativ til et slikt seminar, noe Maja Bævre-Jensen fra Aker Qrill Company forklarte slik:
“Vi tok initiativ til dette seminaret fordi vi i dialog med både torskeoppdrettere og fôrprodusenter fikk et inntrykk av at tarmproblemer er noe de fleste sliter med, men at det er lite kunnskap om årsaksforhold. Vi fikk inntrykk at av det foregår noe forskningsinnsats på området, men at næringen fortsatt er for liten til å få den største prioriteten fra virkemiddelapparatet. Vårt bidrag er å samle forskningsmiljøet i Norge som jobber med problemstillingen og lage et program som har som mål å gi næringen en status på hva som finnes av kunnskap i dag. Og dette er noe vi definitivt ønsker å gjenta!”, konkluderte Bævre-Jensen.
For mer informasjon, kontakt:
Tormod Sandstø
tormod.sandsto@qrill.com
t: +47 9094315