Atlantisk laks er en av verdens mest populære sjømatprodukter, kjent for sine ernæringsmessige fordeler som støtter menneskers helse. Oppdrett av laks bidrar betydelig til økonomien i produsentlandene ved å tilby arbeidsplasser og støtte tilknyttede industrisektorer som fôrproduksjon, teknologiutvikling og produksjon av utstyr.
Filetkvalitet er en viktig suksessfaktor
Høy ytelse under produksjon, samt motstandskraft mot sykdommer og stress er viktige suksessfaktorer i oppdrett av atlantisk laks. God helse og velferd er nøkkelen til bærekraftig og lønnsomt oppdrett, og er kritisk både fordi fisken har en egenverdi og krav på god velferd, og fordi det gir økonomiske fordeler for oppdretter å drive med lav dødelighet og god tilvekst. God helse påvirker også kvaliteten til det endelige produktet som er avgjørende for å sikre solide økonomiske resultater. Helse og filetkvalitet henger i stor grad sammen, og den siste tiden har dette blitt belyst gjennom forskning på melaninflekker i fileten.
Melanin er et naturlig forekommende pigment i laks. Pigmentet danner mørke flekker i skinnet og finnes også i immunsystemet som en del av fiskens immunforsvar mot smittestoffer. Kvalitetsproblemer oppstår når disse mørke pigmentene akkumuleres i fileten og danner flekker eller en diffus misfarging gjennom hele fileten. Dette krever fjerning under bearbeiding i slakteanlegget, noe som fører til økte arbeidskostnader og redusert produktutbytte. Misfargingen kan også resultere i nedgradering, eller i verste fall kassering av hele fileter. Men flekkene er ikke bare et problem for produsenter som videreforedler selv, det kan også føre til betydelige reklamasjoner ifra de som kjøper og videreforedler fisken, og det kan ramme omdømmet til norsk laks som en førsteklasses råvare. I Norge viser rapporter at så mye som 20 % av laksen er påvirket, og i Chile er nesten 30 % av nedgraderte fileter nedgradert på grunn av melanin ifølge Aquabench. Melaninflekker har dermed en enorm påvirkning på laksenæringen som helhet, og ethvert verktøy som kan redusere utviklingen av flekker vil ha betydning for industrien. For å forstå hvilke verktøy man har tilgjengelig, og hvorfor krillmel kan være en del av løsningen er det viktig å vite litt om hvorfor og hvordan de mørke flekkene oppstår.
Koblingen til betennelse
Melaninpigmenter i laksefilet er assosiert med en betennelsesprosess i muskelvevet. Selv om den nøyaktige årsaken til dette problemet er uklar, antas det at prosessen starter med blødning eller traumer, som tiltrekker melaninproduserende celler – melanomakrofager – som en del av immunforsvarets respons for å bekjempe patogener og reparere skader. Ny forskning antyder også at betennelsesprosessen kan utløses av hypoksi i vevet, påfølgende oksidativ skade og nekrose i fettceller, noe som forsterkes om det er ubalanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer, der det er et overskudd av betennelsesdrivende omega-6 i forhold til betennelsesdempende omega-3. Ved en optimal betennelsesrespons stopper immunsystemet skaden, og fileten gjenoppretter sin sunne tilstand. Dersom betennelsen derimot blir kronisk, vil melanomakrofager og melaninpigmenter fortsette å akkumulere, noe som reduserer filetens kvalitet.
Kronisk betennelse hos dyr, inkludert laks, har vært knyttet til langvarig eksponering for stress. I intensive oppdrettsmiljøer kan stressfaktorer som sykdom, tøffe værforhold og håndteringsprosedyrer bidra til dette. En måte å redusere de negative effektene av stress på er å sikre tilstrekkelig inntak av omega-3-fettsyrer, spesielt EPA og DHA. Disse fettsyrene spiller en viktig rolle i immunsystemets antiinflammatoriske prosesser og kan bidra til å forhindre at betennelse utvikler seg til en kronisk skadelig tilstand. Forskning viser at lave nivåer av EPA og DHA i fiskefôr er assosiert med mindre robust fisk som er mer sårbar for de negative effektene av kronisk stress. Tilgangen på antioksidanter vil også påvirke den oksidative tilstanden i muskelvevet og dermed utviklingen av mørke flekker i fileten.
Flere forskere har undersøkt virkningen av økte EPA- og DHA-nivåer på melaninforekomst i fileten. I en omfattende rapport (EX-spot 2022) konkluderte forfatterne med at høyere EPA- og DHA-nivåer tydelig reduserte alvorlighetsgraden av melaninflekker. De fant også at særlig DHA er viktig, da denne fettsyren ser ut til å hemme tyrosinase, et enzym som er involvert i selve produksjonen av melaninpigmenter i de melaninproduserende cellene.
QRILL Aqua kan redusere alvorlighetsgraden av melaninflekker
QRILL Aqua er et mel laget av antarktisk krill som er en rik kilde til EPA og DHA i en svært effektiv fosfolipidform. Denne formen sikrer opptaket av fettsyrene i fordøyelsessystemet og deres avsetning i cellemembraner i vev, hvor de bidrar til å balansere betennelsesprosesser.
I et fôringsforsøk utført av Aker BioMarine fant forskerne at høyere nivåer av EPA og DHA fra krillmel i fôret i stor grad påvirket forekomsten av melanisering i filetene. Forsøket viste at tilsetning av 7,5% QRILL Aqua i en diett som ble gitt til atlantisk laks fra 1,2 kg til 3,2 kg, fullstendig eliminerte forekomsten av flekkene. Fordelene med krillmel og årsakene bak dets evne til å redusere mørke flekker virker også utover de høye nivåene av EPA og DHA i fosfolipidform. Krillmel er også en kilde til naturlige antioksidanter som astaxantin, vitamin E og vitamin C, som er gunstige for å redusere melaninflekker. I tillegg inneholder krillmel selen og sink i organisk form, mineraler som er knyttet til reduksjon av melaninflekkene.
Inkludering av krillmel i fôret forbedrer ikke bare appetitten og øker fôrinntaket og vekst, det støtter også den generelle robustheten til laksen og forbedrer sluttproduktets kvalitet. For lakseoppdrettere er nøkkelfaktorer for kostnadseffektivitet god vekst, god helse og god produktkvalitet. Tilsetning av QRILL Aqua til laksedietter kan bidra betydelig til disse suksessfaktorene og dermed spille en viktig rolle i ei bærekraftig og økonomisk sunn oppdrettsnæring.
Referanser:
- Mørkøre, T., Larsson, T., Jiménez-Guerrero, R., Moreno, H. M., Borderias, J., Ruyter, B. S., & Bæverfjord, G. (2022). EX-spot: Mørke flekker i laksefilet. Årsak til dannelse og tiltak som hemmer utvikling. Nofima rapportserie.
- (2022, September 5). Melanosis project description. Hentet fra https://aquabench.com/en/2022/09/05/melanosis-project/
- Bjørgen, H., et al. (2024). Deciphering the pathogenesis of melanized focal changes in the white skeletal muscle of farmed Atlantic salmon (Salmo salar).
- Lutfi, E., et al. (2023). Increasing dietary levels of the n-3 long-chain PUFA, EPA and DHA, improves the growth, welfare, robustness and fillet quality of Atlantic salmon in sea cages.
- Färber, M. (2017). Melanin spots in Atlantic salmon fillets – An investigation of the general problem, the frequency and the economic implication based on an online survey.
- Bjørgen, H., et al. (2015). Piscine orthoreovirus (PRV) in red and melanised foci in white muscle of Atlantic salmon (Salmo salar). Veterinary Research, 46(1), 1-12.
- Wakamatsu, K. (2023). Eumelanin detection in melanized focal changes but not in red focal changes on Atlantic salmon (Salmo salar) fillets. International Journal of Molecular Sciences, 24, 16797. https://doi.org/10.3390/ijms242316797